"Helt normalt"

Nå er mine 14. dager med fødselspermisjon over, i kveld er det bare å sette på vekkerklokken, i morgen starter pappa på jobb. Noen tanker rundt dette har man alltids. Jeg har hele tiden vært klar over at i morgen skulle være første arbeidsdag etter permisjonen, men hvordan jeg kommer til å takle det vet jeg egentlig ikke. Klarer man å være tilstede på jobb, eller vil tankene mine bare være hos de hjemme? Jeg vil tro at de første dagene blir tyngst, men at jeg etter noen dager kommer inn i gode rutiner. Jeg er tross alt et vanemenneske, og liker å ha en viss struktur rundt meg. Jeg har stortrivdes hjemme sammen med mine kjære, men er nok  på mange måter mer sliten nå en for to uker siden. Litt bedre har det kanskje blitt de siste par dagene. 

Selv om Dina sover mye, så sover hun ikke nødvendigvis lenge sammenhengende. Det var riktignok en natt hvor vi faktisk fikk hele 6 timer sammenhengende søvn, men som oftest har det vært rundt 3 timer mellom hver gang hun våkner. Dette i seg selv er ikke nødvendigvis så slitsomt, det er derimot alle de bekymringene man lager i sitt eget hode som virkelig tar på. Det kan være bekymringer som f.eks:  "Puster hun nå?", "Hvorfor puster hun så ujevnt", "Hvorfor nyser hun så mye?", "Hvorfor hikker hun flere ganger daglig?", "Hva kommer utslettene av?", "Hvorfor har hun en blemme på overleppen?", "Får hun i seg nok mat?" , "Hvorfor er hun alltid så urolig på kvelden i forhold til på dagen?" og "Hvorfor lager hun så mange lyder når hun sover, har hun det vondt?"

Med så mange bekymringer så sitter man med spissede ører og god heva skuldre også når hun sover. Heldigvis har vi Google! Mange av våre bekymringer, har vi etterhvert klart å legge fra oss etter noen kjappe søk på Internett. Uten unntak har vi endt opp med å finne ut at bekymringene er grunnløse, og alt er helt normalt.  Vi har dermed fått senket skuldrene noe. Vi lærer! 

Bekymringer rundt hvordan barnet har det vil man nok alltid ha, men heldigvis vil nok de fleste av bekymringene vise seg å være helt unødvendige.


I dag skal jeg holde meg hjemme, mens Dina og samboeren min (Kine) skal ut alene for første gang. Viktig at de føler seg trygge på å farte rundt bare de to.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

endeligpappa.no

endeligpappa.no

34, Moss

Mitt navn er Vidar, jeg trenger et sted hvor jeg kan dele mine tanker og opplevelser rundt det å endelig bli pappa. Jeg er opprinnelig fra Sunnmøre, men har nå bosatt meg i Østfold. Denne siden er derfor en fin måte å holde familien min bedre oppdatert på hvordan vi har det. Enkelt og greit.

Annonser






Kategorier

Arkiv

Annonser




hits