Lekeland

En evighet siden forrige post. Her kommer en ny video 😀


 

Det går fremover

Det går altså bokstavlig talt fremover. Hun kryper ikke skikkelig enda, men kommer seg absolutt dit hun vil. Utrolig gøy med pappapermisjon når man får være med å se henne utvikle seg. 

-Jeg går langsomt, men jeg går aldri tilbake.

 

 

 

Helg og pappapermisjon

Er det egentlig forskjell på helg og ukedager når man har pappapermisjon? Ja det er faktisk det. Mamma har også fri så da kan hun(!) sove lenge. Jeg og Dina sto derimot opp kl 6 i dag også. Hun er riktig nok litt mer opplagt og våken en pappa. 

- Den som er lykkelig kan aldri stå opp for tidlig!


 

Pappapermisjon

Jeg er godt i gang med uke 2 av pappapermisjonen. Første uken var preget av mye varme, noe som ble en påkjenning både for Dina og meg. Vi hadde også navnefest sist lørdag.



Foreløpig går permisjonslivet overraskende bra. Hverdagene er noe ensformig i innhold, men de er da ulik alle dager jeg tidligere har hatt i livet. Vi står som regel opp rundt kl 7. Kine ammer før hun drar på jobb, og jeg tar morgenstellet. Kine er ikke alltid like fornøyd med mitt valg av klær til Dina, men heldigvis så virker Dina fornøyd. Dina bruker bare å være oppe 1,5 - 2 timer før det er klart for første lur. I denne korte tiden hun er våken skal jeg også gi henne en porsjon med grøt, og muligens ta et bleieskift til. Det varierer veldig hvor lenge hun sover den første luren. Det kan være alt fra 45 minutter til 2,5 timer. Det er i denne perioden jeg spiser frokost og nyter en kopp kaffe. Stort sett så går resten av dagen ut på akkurat det samme. Dina sover 2 eller 3 ganger i løpet av dagen, avhengig av hvor lenge hver enkelt lur er. (Alle lurer på dagtid foregår forøvrig i vogna ute) Vi spiser et måltid mellom hver gang og bruker ellers mye tid på lek og bleieskift. Vi tar oss også minst en tur ut i løpet av dagen. Det er viktig for pappa å få lufta hodet også. Dina har forøvrig nylig lært seg å dra seg fremover, så nå må jeg passe ekstra på når hun ligger på gulvet. Foreløpig er det vedovnen som er den mest spennende å utforske. 

Det har blitt veldig få innlegg her på bloggen. Jeg hadde ikke trodde det på forhånd, men jeg har stort sett ikke tid. Jeg trodde ihvertfall at jeg skulle få tid når jeg gikk ut i pappapermisjon, men når jeg først har noen minutter ledig så blir det ikke prioritert. Jeg kan derfor ikke komme med noen stor lovnad om at vi går mot bedre tider på blogg-fronten. Jeg deler i det minste noen bilder på facebooksiden til bloggen, og på instagram. Følg meg gjerne der. Nå skal jeg ikke på jobb før i september! GOD SOMMER! 



- Jeg kler meg om til sommer og tar det som det kommer. 

Familiepåske

Da var det på tide med en liten oppdatering. Den siste tiden har vi hatt mer en nok å henge fingrene i. Med kjøp av hus og salg av leilighet følger det med en god del jobb. Både flytting og litt mindre oppussing har opptatt tiden vår de siste ukene. Vi ble mer eller mindre ferdig med de tingene som "hastet" nå frem mot påske. Dermed var det duket for en påske med masse besøk. I starten av påsken har foreldrene mine vært her. Siste delen av påsken var søstra mi og hennes familie på besøk. Nå er planen at vi til sommeren skal komme enda mer på plass, slik at vi kan ha alle på besøk samtidig. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi var heldig med været i starten av påsken. Noen timer med sol på verandaen ble selvsagt fullt ut benyttet. Temperaturen var likevel ikke mye å snakke om. 

Mye besøk, betyr masse oppmerksomhet til Dina. Både hun og vi har stortrivdes med familie på besøk. Det har virket som om det har vært veldig kjekt for henne å følge med på søskenbarna sine og de krumspring de har funnet på. Hun har nok også hatt godt av et litt høyere støynivå en hva som er tilfelle til vanlig. 



Selv om været ikke har vært helt på topp i påsken har vi prøvd å være mye utendørs. Noen koselige inneaktiviteter har det også blitt. Alt til glede for både store og små. 
 



- Alt går bra så lenge du har støtte fra familien din. Hvis du har en følelse, helt fra du er liten, av at de elsker deg uansett hva du måtte gjøre og hvem du måtte være, går det greit.

Kjøp og salg av bolig

Her er det mye som skjer for tiden. Som nevnt tidligere hadde vi planer om å få kjøpt oss et hus i 2016. Det har vi nå allerede gjort. Nå står salg av leiligheten vår for tur. Vi har stortrivdes i leiligheten vår, men gleder oss nå til å flytte inn i noe større. Selv om leiligheten er meget arealeffektiv så blir den nok litt liten nå som vi har blitt tre. Dina trenger etterhvert sitt eget rom. Bilder av huset vi har kjøpt kommer nok først etter at vi har fått tatt over og flyttet inn. Dere kan derimot gjerne gå inn på finn.no for å se på annonsen på leiligheten vår. Har du venner eller bekjente som kan være interesserte så må du gjerne gi de linken. 


Her er det lite tid tilovers mellom det vanlige småbarns-livet, meglere, fotografer og takstmenn. Jeg kan informere om at Dina fortsatt vokser og har det bra. Hun er for det meste i meget godt humør, selv om vi den siste uken har vært forkjølet alle mann. Dina tar det ikke så tungt. Hun er litt tungpustet med tett nese på natten, men smiler store deler av dagen. 

(Pappa sitt lille sjarmtroll)



(Og litt mamma sitt)

Her er forøvrig et bilde av meg da jeg var baby. Er det noen som ser noen likheter?


-Et perfekt eksempel på mindretallsregjering er å ha en baby i huset.

Kveldstur

I kveld har vi vært ute på spasertur i nærområdet. En fantastisk tur i fint vær og nydelig vinterlandskap. En herlig opplevelse for hele min lille familie. Dina henger på magen til Kine i en ergobaby 360. Det har blitt en stund siden sist innlegg. Jeg trodde jeg skulle rekke å få oppdatert oftere når jeg hadde ferie i jula, men det virker som om at det blir mindre tid til oppdateringer til mer jeg har fri. Ukene forsvinner fortere en noen gang og Dina vokser seg stadig større. Hun er vel ca 5.5 kilo nå, men det vet vi mer nøyaktig etter at hun har vært på 3-månederskontroll. Vi storkoser oss ihvertfall i rollen som småbarnsforeldre og 2015 var et fantastisk år for vår del. 2016 blir nok neppe noe dårligere, vi gleder oss til det kommende året. Nå har vi begynt å se oss om etter hus! Dina trenger snart større plass å boltre seg på. 

- Vår oppgave er ikke å legge år til livet, men å fylle de årene vi får med liv. 

God Jul

Ønsker alle en riktig GOD JUL!



- Det kommer forhåpentligvis flere innlegg i løpet av Julen

Babygym

På onsdag er jenta vår 8 uker gammel, og hun utvikler seg stadig. Hun sover oftere bedre på nettene, smiler stadig mer og nå følger hun også litt med på ting som skjer rundt henne. Til nå har hun vært mest opptatt av å se ut vinduet og mot lampene rundt om i leiligheten. Nå søker hun stadig mer oppmerksomhet, og har blitt flinkere til å si ifra når hun ikke er fornøyd. Hun gråter fortsatt veldig lite. For en liten tid tilbake gikk vi til innkjøp av lekegrind som vi har på stua. Til nå har vi bare brukt denne som dagseng, men i dag satte vi opp en babygym som Dina kunne se på. Den gav en umiddelbar suksess, men det virket som hun fort ble sliten. Jeg tror nok at denne blir mer og mer interessant i ukene som kommer. Den er jo ment for å stimulere og hjelpe til med utviklingen. Det et utrolig spennende å se fremgangen Dina har, vi storkoser oss som nybakte foreldre. 

- En baby er en flott måte å starte et menneske på 

Nå starter Julen

Julemarsipanen og julebrusen har vært i salg siden starten på oktober. De fleste butikkene har for lengst pyntet sine lokaler og spilt julemusikk på loop i ukevis. I morgen er det første søndag i advent. For meg starter julen først denne helgen og slik har det nesten alltid vært. Eneste som er annerledes i år er at vi allerede nå er ferdig med julegavene. Det må sies å være ny rekord.  

I dag har vi benyttet dagen til å ta frem adventsstjernen og pynte litt til jul. Samtidig hørte vi musikk fra Julelisten min på Spotify. 

Vi har også hatt et veldig hyggelig besøk av Anine som er en barndomsvenninne av Kine. Planen var at vi skulle gå i fakkeltog og se på julegrantenning, men det ble dessverre bare med fakkeltoget. Vi brukte god tid til å pakke inn Dina slik at hun ikke skulle bli kald, men vi glemte at også vi kunne fryse. Heldigvis får vi en ny sjanse i morgen. Da skal vi på Julemarked på Folkestad i Våler. Her kan man blant annet oppleve låvenisser, nissetog , hester og gratis utekino. 

Dere kan fritt benytte dere av min spilleliste med julesanger. Jeg har funnet frem mine favoritt julesanger, og sangene er med de artistene jeg mener har de beste versjonene. Du får tilgang til spillelisten min ved å trykke her!

- Advent ... det er hverdager som har begynt å ta på seg festklær. 

Dagene går i ett

Dina er i dag 5 uker gammel. Sist torsdag var Kine på helsestasjonen med henne, da var hun blitt 3820 gram. Jeg vil tro at hun nå har passert 4 kilo. De fleste vi møter sier at de synes hun er veldig lita, noe hun forsåvidt er, men vi som er sammen med henne hver dag ser at hun likevel har vokst mye. Dagene går stort sett i ett og føles på mange måter veldig like. Det er mye jobb med en liten baby i hus, men det er verdt hvert eneste bleieskift, hvert et gulp og hvert et bad. Det er fortsatt slik at hun er litt mer urolig på kveldene en på dagtid.  Hun ønsker mer kontakt, oftere mat og vi opplever at hun har noe mer mageknip. Nettene går egentlig overraskende bra, men de varierer noe foreløpig. Kine har det selvfølgelig litt tyngre en meg. Jeg våkner, men legger meg til igjen med en gang. Kine må gjerne stå opp 2-4 ganger hver natt for å amme. Jeg får heller bistå henne i helgene når vi bestemmer oss for å begynne med flaske. 

Vi gikk til innkjøp av "Babynest" tidligere i uken, det har også vist seg å fungere bra

Førstkommende Fredag sjekker jeg inn på hotell i Oslo. Ikke fordi nettene er vanskelig, men fordi jeg skal til Oslo i sosialt lag med gode kolleger. En kollega av meg har bestemt seg for å gå av med pensjon til nyttår og vi skal derfor feire hennes lange yrkeskarriere. Det gleder jeg meg veldig til.

- Spedbarn sover aldri, de ligger bare til lading.

 

Stolte besteforeldre

En ny uke har gått. Jenta vår nærmer seg 4 uker allerede. Det er skremmende hvor fort tiden går. Vi ser tydelig at hun vokser, så nå skal det bli spennende når Kine iløpet av uken tar turen innom helsestasjonen for veiing. Jeg tror nok at hun nærmer seg 3500 gram nå. Hun er fortsatt veldig rolig, gråter lite, men grynter og knurrer mye. Hun er bare helt herlig. 


I helga har vi hatt besøk av stolte besteforeldre fra vestlandet. De kom nedover for å se Dina for første gang. Nå har det seg slik at vi foreløpig bor i en 2-roms leilighet, så vi ble veldig glade når vi fikk låne leiligheten til foreldrene til Kine under besøket. Det gjorde at vi alle kunne bo under samme tak, og det er absolutt mye koseligere en om foreldrene mine skulle bodd på hotell. Helgen ble benyttet til shopping, god mat, trilleturer og mye Dina-kos. Vi tok blant annet turen til Alby gård på Jeløy og besøkte Kafé F 15. Her ble det naturligvis spist "Albykringle", noe som forøvrig har blitt fast tradisjon når foreldrene mine kommer på besøk. Den bør smakes av alle som ikke har smakt den enda! Anbefales på det sterkeste fra pappa.

Helga var helt super, vi gleder oss til neste besøk. 

Morgenstund

Da har det faktisk blitt helg. Kroppen min var ikke klar over det da jeg våknet i dag, og hodet hang absolutt ikke med. Klokka var 07.00 jeg går halvveis i koma inn på badet og rett i dusjen. Først på veg ut av dusjen kommer jeg på at det er Lørdag! For en fantastisk følelse. Jeg fikk dermed muligheten til å ha en kosestund med Dina på morgenkvisten. Det er noe jeg virkelig har savnet etter at jeg begynte på jobb tidligere i uken. Dina er alltid roligere og er mer tålmodig når hun ligge på brystet mitt om morgenen. Om kvelden er hun mye mer våken, og er i mye større grad søkende etter mat. Da er det foreløpig lite pappa får gjort siden vi har valgt å vente med flaske til både mor og barn har full kontroll på ammingen. Nå ser jeg frem mot en fantastiske helg sammen med min lille familie. 


Livet smiler!! GOD HELG!!

 

"Helt normalt"

Nå er mine 14. dager med fødselspermisjon over, i kveld er det bare å sette på vekkerklokken, i morgen starter pappa på jobb. Noen tanker rundt dette har man alltids. Jeg har hele tiden vært klar over at i morgen skulle være første arbeidsdag etter permisjonen, men hvordan jeg kommer til å takle det vet jeg egentlig ikke. Klarer man å være tilstede på jobb, eller vil tankene mine bare være hos de hjemme? Jeg vil tro at de første dagene blir tyngst, men at jeg etter noen dager kommer inn i gode rutiner. Jeg er tross alt et vanemenneske, og liker å ha en viss struktur rundt meg. Jeg har stortrivdes hjemme sammen med mine kjære, men er nok  på mange måter mer sliten nå en for to uker siden. Litt bedre har det kanskje blitt de siste par dagene. 

Selv om Dina sover mye, så sover hun ikke nødvendigvis lenge sammenhengende. Det var riktignok en natt hvor vi faktisk fikk hele 6 timer sammenhengende søvn, men som oftest har det vært rundt 3 timer mellom hver gang hun våkner. Dette i seg selv er ikke nødvendigvis så slitsomt, det er derimot alle de bekymringene man lager i sitt eget hode som virkelig tar på. Det kan være bekymringer som f.eks:  "Puster hun nå?", "Hvorfor puster hun så ujevnt", "Hvorfor nyser hun så mye?", "Hvorfor hikker hun flere ganger daglig?", "Hva kommer utslettene av?", "Hvorfor har hun en blemme på overleppen?", "Får hun i seg nok mat?" , "Hvorfor er hun alltid så urolig på kvelden i forhold til på dagen?" og "Hvorfor lager hun så mange lyder når hun sover, har hun det vondt?"

Med så mange bekymringer så sitter man med spissede ører og god heva skuldre også når hun sover. Heldigvis har vi Google! Mange av våre bekymringer, har vi etterhvert klart å legge fra oss etter noen kjappe søk på Internett. Uten unntak har vi endt opp med å finne ut at bekymringene er grunnløse, og alt er helt normalt.  Vi har dermed fått senket skuldrene noe. Vi lærer! 

Bekymringer rundt hvordan barnet har det vil man nok alltid ha, men heldigvis vil nok de fleste av bekymringene vise seg å være helt unødvendige.


I dag skal jeg holde meg hjemme, mens Dina og samboeren min (Kine) skal ut alene for første gang. Viktig at de føler seg trygge på å farte rundt bare de to.  

Fødselspermisjon på ubestemt tid?

I dag er det en uke siden Dina kom til verden. Tiden regelrett flyr avsted, dagene virker som timer, men en uke blir fort til to. To uker blir fort til 52, et år blir plutselig til ti. Hva skjer egentlig med tiden når man får barn? Det merkelige er at jeg føler vi ikke har gjort noe som helst den siste uken. Vi ble 3 dager på barselavdelingen for å komme i gang med ammingen. På barselavdelingen gjorde vi stort sett ikke annet en å ligge i sengen med Dina på brystet, samboeren min øvde på amming, vi skiftet noen bleier og vi sov noen timer her og der. Etter at vi kom hjem har vi stort sett gjort det samme. Egentlig skulle man tro at man kjedet seg når dagene blir så ensformige, men det er nesten skremmende å tenke på at jeg nå har brukt opp over halvparten av fødselspermisjonen. I utgangspunktet så vil man bare ha fri på ubestemt tid. Når man har vært sammen nesten døgnet rundt siden fødsel, blir det nok rart å skulle være borte fra både barn og samboer nesten 9 timer hver dag. Det er vel lov å grue seg litt?


Jeg vil gjerne skryte av de mange dyktige ansatte vi møtte på Fredrikstad sykehus. Vi er veldig fornøyd med Mina Olava som var jordmord under fødselen. Vi ble også veldig godt ivaretatt av jordmødre og barnepleiere både på barselavdelingen og på barselpoliklinikken. Det er virkelig luksus å kunne ligge i sengen, dra i en snor også kommer det noen for å hjelpe både natt og dag. 

Vi hadde besøk av kommunens jordmor på mandag, hun kunne bekrefte at jenta vår tar i seg godt med næring. Hun går jevnt oppover i vekt, og hun oppleves å være veldig fornøyd. Hun gråter i utgangspunktet nesten aldri. Litt surmuling blir det kanskje når pappa fomler og bruker ekstra lang tid under stell og klesskift. Vi får satse på at Dina enten blir mer tålmodig eller at pappa blir noe mer effektiv. 

"Vannet har gått"

Hun har endelig kommet til verden. Vår nydelige datter Dina. Drøye to uker før termindato. 


"Vannet har gått"  

Mandag 12. oktober, klokken er ca 22.00. Jeg og samboeren min har akkurat lagt oss for natten da hun plutselig bykser opp fra sengen. "Vannet har gått". Vi blir begge litt forfjamset og adrenalinet begynte å pumpe hos oss begge. "Hva gjør vi nå"?  Vi skjelver nok litt begge to, men konkluderer med at vi ringer fødeavdelingen for veiledning. Riene har ikke startet enda så samboeren min blir bedt om å følge med på fosterbevegelsen og så ringe tilbake. Vi må også følge med på fargen på fostervannet for å se om det er missfarget. Vi blir ellers bedt om å prøve å få en god natts søvn. 

At vannet går er et av tegnene på at fødselen er i gang, men om man vet at hode allerede har festet seg blir man som regel bedt om å holde seg hjemme til rien har startet. Hvis man ikke starter med egne rier i løpet av de nærmeste dagene så vil de bli igangsatt. Her er det sikkert noe ulik policy fra sykehus til sykehus på akkurat hvor lenge man venter. 

Vi klarer egentlig ikke å sovne etter dette. Samboeren min blir noe bekymret da hun føler hun knapt kjenner fosterbevegelser, og vi ringer på nytt til fødeavdelingen. De ber oss så komme inn til kontroll. Alt ser bra ut på prøvene som blir tatt og vi blir bedt om å reise hjem. Vi får beskjed om at vi skal komme tilbake onsdag 14. oktober kl 08.00, og at de kommer til å sette igang fødselen da om den ikke har kommet igang av seg selv. Etter kontrollen er vi beroliget og får i det minste til å sove noen timer. 

I løpet av morgenen tirsdag 13. oktober begynner samboeren min så smått å få rier. De er verken intense eller regelmessige. Først rundt kl 15 begynner de å bli relativt intense, men fortsatt langt fra regelmessig. De kommer med alt fra 7-8 minutter mellomrom til 20-30 minutter. Jeg spøker med henne og sier at hun fint kan knipe igjen til etter landskampen mot Italia. Jeg blir faktisk overasket når kampen er ferdig og vi fortsatt sitter hjemme. Vi venter enda litt til, smertene øker og de kommer mer regelmessig. Nå gjør det så vondt at vi velger å ringe føden. Min samboer ønsker smertestillende. Vi kommer til sykehuset ca kl 01.10 på natten. Etter noen undersøkelser blir det konkludert med at det forsatt vil ta noe tid før selve fødselen. Vi får likevel overnatte og samboeren min får litt morfin, samt noe å sove på.

Vi sover til ca kl 06.00. onsdag 14. oktober. Hun har muligens fortsatt litt morfin i kroppen, men smertene begynner absolutt å komme tilbake. Hun prøver ulike teknikker for å takle smertene, men de øker betraktelig frem mot klokken 07.30. De er bort imot uutholdelig for samboeren min, hun ber om epidural. De sjekker åpningen og hun er nå på 4 cm, og de bestemmer at det nå er greit at hun får denne. Når den begynner å virke blir hun langt roligere. Hun kjenner ingen smerte. Jordmor er inne hos oss stort sett hele dagen. Hun er meget behagelig og vi er begge veldig fornøyde henne. Mellom klokken 12 og 12.30 sjekker de åpningen på nytt. Det er nå full åpning 10 cm, det nærmer seg utdrivningsfasen. Vi må bare vente til babyen har kommet seg litt lengre ned. Jordmor har gradvis skrudd ned mengden epidural. Dette for at samboeren min skal kjenne pressriene og presse på riktig tidspunkt. 

Klokken er vel kanskje litt over 13 når selve kampen starter. Samboeren min har intense smerter, og det kommer noen mindre gjennomtenkte uttalelser fra hennes side. Heldigvis ikke rettet mot meg. Jeg sitter litt på siden av henne, det er tung å ikke kunne lindre smerten hennes. Hun er veldig flinkt til å presse, men har det tydelig vondt. Hun jobber intenst i ca en time. kl 14.02 kommer min vakre Dina til verden, ca 40 timer etter at vannet gikk. Hun kommer ut 48 cm lang og 2980 gram. Helt perfekt. 



Stadig nærmere fødsel

Nå nærmer det termindato med stormskritt. Alt det vi tror og mener vi kommer til å trenge, er nå på plass i leiligheten. Vi er nå på detaljnivå i forhold til hvilke våtservietter vi skal ha og vi har alt kjøpt inn bleier både i størrelse 1, 2 og 3. Vi har gjennom hele svangerskapet forholdt oss til 31. oktober som termindato, og vi har hele tiden hatt et håp om at barnet skulle fullføre hele svangerskapet trygt i mors mage. De fleste vi prater med sier også det er normalt at man kan gå noen dager over termin når man er førstegangsfødende. Om dette blir tilfelle så vet vi ikke hvilket sykehus min samboer skal føde på enda. 2.november flytter nemlig Sykehuset Østfold fra Fredrikstad til Kalnes. Dermed er det slik at om fødselen starter før 08.00 den 2.november, skal vi kjøre til sykehuset i Fredrikstad. Om den starter etter klokken 08.00, skal vi derimot til Kalnes.

Nå sitter vi bare å venter på at barnet skal komme. Samboeren min begynner å bli rimelig utålmodig og har begynt å håpe på at barnet skal komme allerede nå. Vi er inne i en veldig spennende tid, og samboeren min kan fort få viljen sin! Vi er uansett klare!!







Endeligpappa.no

Mitt navn er Vidar, jeg er 33 år og opprinnelig fra Sunnmøre. Etter å ha bodd litt her og der har jeg nå bosatt meg i Østfold. Jeg blir pappa for første gang i løpet av høsten 2015. Termindato er 31. oktober! Denne siden er opprettet for å dele mine opplevelser og tanker etter at jeg endelig blir pappa. Ja jeg må virkelig si ENDELIG. Jeg har siden jeg var rundt 12 år følt meg sikker på at pappa var noe jeg ville bli. Tanken da var at jeg skulle ha 4 barn før fyllte 30. Av ulike grunner har barn latt vente på seg, ikke tror jeg lengre at jeg vil ha 4 stk heller. Nå er jeg som sagt 33 år og venter mitt første barn. I dag er drøyt 7 uker til termindato, og det er først de siste dagene at alvoret virkelig har begynt å gå opp for meg.

Vi har kjøpt inn det meste vi trenger av utstyr, og vi har fått mange gaver fra familie, venner og bekjente. Jeg tror nok at babyen har mer klær en hva jeg selv har. Barnevogn, bilstol og seng er også på plass. I et øyeblikk føler man at man er godt forberedt på hva som kommer, i et annet øyeblikk føler man at man egentlig ikke har kontroll på noe. Jeg har sammen med samboeren min sett x-antall episoder med "Fødeavdelingen" og "Mor for første gang", og nå har vi også meldt oss på svangerskapskurs. Vi håper de neste tre tirsdagskveldene skal være med på å gi oss en bedre kontroll på hva som venter. En ting er 100% sikkert, jeg gleder meg.

Hvor ofte jeg kommer til å skrive innlegg og hvordan denne siden blir, er jeg ikke helt sikker på enda. Dette må jeg bare se ann etterhvert. Siden skal forhåpentligvis også bli noe penere å se på, men jeg er bare i oppstartfasen.


(Photo by kookkai_nak @ freedigitalphotos.net)

Les mer i arkivet » November 2016 » Juni 2016 » Mars 2016
endeligpappa.no

endeligpappa.no

34, Moss

Mitt navn er Vidar, jeg trenger et sted hvor jeg kan dele mine tanker og opplevelser rundt det å endelig bli pappa. Jeg er opprinnelig fra Sunnmøre, men har nå bosatt meg i Østfold. Denne siden er derfor en fin måte å holde familien min bedre oppdatert på hvordan vi har det. Enkelt og greit.



Instagram

Annonser






Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Annonser





hits